Login

5 stadier av utbrenthet

5 stadier av utbrenthet

Kronisk stress og utbrenthet er vanlig

Prevalensen av utbrente regnes for å ligge på mellom 20 - 40%. Dette er avhengig av hvilke kriterier man har brukt i studiene som måler utbrenthet, og også yrkesgruppe. Det er kjent at yrkesgrupper som jobber tett med mennesker har en høyere risiko for utbrenthet. Kvinner har også noe høyere risiko enn menn.

Utbrenthet er en tilstand som følger lang tids slitasje og kronisk stress. Begrepet utbrenthet er tradisjonelt brukt i forbindelse med belastninger i arbeidslivet, men etter hvert har bruken utvidet seg, da det ikke bare er arbeid som kan føre til kronisk stress. For å forebygge utbrenthet kan det være nyttig å vite noe om stressteori, hvordan kroppen reagerer på stress og hva man selv kan gjøre for å beskytte seg. Det er også nyttig å vite om stadiene mange går igjennom før man når utbrenthet - slik at vi kan bli mer bevisst, gjenkjenne faresignaler og sette inn tiltak tidlig. Behandling av utbrenthet er mulig, men det tar ofte lang tid (avhengig av hvor alvorlig utbrentheten er), derfor er det viktig å ta grep før man kommer dit.

De 5 stadiene av utbrenthet er en videreutvikling og forenkling av Freudenbergers 12 stadie modell, og brukes i dag ofte når man studerer og beskriver utbrenthet. De 5 stadiene er; hvetebrødsdagene, debut av stress, kronisk stress, utbrenthet og vedvarende utbrenthet.

Hvetebrødsdagene

I dette stadiet er det ingen symptomer på stress, men man finner en lett forhøyet stressrespons som gjerne gir en følelse av energi, engasjement, interesse, spenning, våkenhet (litt stress oppleves ofte positivt). Hvetebrødsdagene er en fin plass og være. Dette stadiet er vanlig når man går i gang med et nytt prosjekt eller ny jobb og vil gjøre vårt beste. Vi er veldig produktive og kan bli revet med og ta på oss mer en vi egentlig klarer.

 

Debut av stress

Debut av stress er det andre stadiet i modellen. Her begynner man å kjenne at noen dager er mer krevende enn andre, nedprioritering av personlige behov blir vanligere, vi tar mindre vare på oss selv. Noen symptomer på stress begynner å vise seg - det kan gjerne være en forverring av søvnen, indre uro/angst, konsentrasjonsproblemer.

 

Kronisk stress

Når man ofte og over tid går med høye stressnivåer, uten å klare å roe ned vil man etterhvert havne over i stadiet “kronisk stress”. I dette stadiet vil mange kjenner på at motivasjonen og “driven” svikter, og det kan kjennes ut som at man mister kontrollen. Symptomene på stress øker og er nå for det meste tilstede. Man kjenner seg mindre produktiv og mange begynner her også å utsette oppgaver fordi det krever så mye å komme i gang/gjennomføre. Irritabilitet og emosjonelle utbrudd er ikke uvanlig. Noen tyr til alkohol eller piller for å roe seg ned. Økt bruk av kaffe eller sukker sammen med et ellers mer usunt kosthold med raske karbohydrater (vi prøver desperat å få en quick-fix) er vanlig.

 

Utbrenthet

Klarer man ikke å hente seg inn igjen fra kronisk stress eller bremse stressbelastningen vil man etter hvert bli utbrent. Dette stadiet kjennetegnes av vedvarende fysisk og mental utmattelse som gjør det vanskelig å håndtere de krav man har jobb og privat. Hvile hjelper ikke lenger noe særlig og man klarer ikke lenger å hente seg inn med en frihelg eller ferie. Man trekker seg bort fra oppgaver og mange vil også trekke seg bort sosialt. Det blir vanskelig å se for seg en vei ut. De fysiske og psykiske symptomene forverres. Det er ikke sjeldent å se både depresjon og angst i dette stadiet.

 

Vedvarende utbrenthet

Utbrenthet påvirker alle aspekt av livet. Mentale og fysiske symptomer gjør at det blir vanskelig å fortsette. Mange vil her ikke klare å fortsette i jobb, men måtte sykemelde seg. Klarer man å presse seg videre i denne tilstanden vil noen oppleve at kroppen stenger ned, kollapser helt og tvinger oss til å stoppe. Noen forteller om hasteinnleggelser på sykehus. Ved vedvarende utbrenthet vil mange trenge hjelp utenfra for å bli bedre. Har man kommet til dette stadiet kan det ta lang tid å komme seg igjen.

 

Høygir og utmattelse

De første stadiene i modellen til Freudenberger kjennetegnes ved at man brenner «for mye» - kroppen går på høygir. 

– Mange kjenner seg etterhvert oppgiret eller urolige. «Trøtt/sliten men giret» er en beskrivelse som går igjen. En del kan befinne seg i stadie 2 og 3 i årevis. En vanlig tankefelle som gjerne driver oss videre her er «bare jeg kommer meg igjennom dette – da skal jeg hvile». Problemet er bare at dette sjeldent stemmer, rundt neste sving venter nye utfordringer.  Det at kroppen mobiliserer mye energi i de tidlige stadiene, kan også gjøre det vanskeligere å roe ned når man trenger det mest. Det kan være ubehagelig å plassere en giret kropp og hjerne i sofakroken, uten for mye stimuli i form av smarttelefoner eller TV. Det tar gjerne litt tid før kroppen roer ned og igjen “lærer seg” å slappe av. 

Blir man lenge nok i disse første stadiene, uten at nervesystemet får roet seg ned og kroppen får hentet seg inn igjen, vil man etter hvert «brenne ut». 

– For mange er det først når man nærmer seg utbrenthet at man opplever den overveldende utmattelsen. Man har ikke mer å gi. Når man først er utbrent, kan selv små anstrengelser ta lang tid å hente seg inn igjen fra. Kroppen svikter fysisk. Bare det å skulle dusje, eller gå på butikken kan kreve store anstrengelser. Det skal gjerne lite til før man overveldes også følelsesmessig - og gråt eller sinneutbrudd kan ligge tett på. Mental utmattelse er også en side av utmattelsen. Mental utmattelse kan oppleves som at hjernen ikke virker som den skal. Det blir vanskeligere å fokusere. Mange glemmer mer. Bevisstheten kan oppleves “tåkete”. Man blir sliten og ukonsentrert “bare av å lese en setning”. Vanlige lyder og inntrykk man tålte fint tidligere kan bli overveldende

 

Man blir syk lenge før man blir utbrent.

Modellen til Freudenberger viser det vi ofte ser;  vi får symptomer og blir syke av stress lenge før vi blir utbrent. Dessverre er det slik at det er lett å overse symptomer på stress hos oss selv – men det hjelper å kunne noe om stress – og være bevisst. Ofte er det gjerne slik at våre nærmeste gjerne ser det bedre enn oss selv, så å bruke de rundt seg til å drøfte disse tingene kan være nyttig. Det kan også være lurt å oppsøke legen din, eller en psykolog, om du lurer på om du er på vei til å bli syk av stress. Dette gjelder også for leger og psykologer - det kan være vanskelig å se seg selv utenfra! 

Det aller viktigste du kan gjøre når det kommer til stress er å forebygge, men også å ta symptomene på alvor tidlig når de dukker opp. Jo raskere du tar grep, og begynner å gjøre endringer, jo raskere vil du også komme deg igjen. 

 

Tilbake fra stress og utbrenthet

Kurset mitt "Tilbake fra stress og utbrenthet" er utviklet for å hjelpe mennesker ut av stress, uansett hvor de befinner seg i disse stadiene. Kurset er like nyttig for den som begynner å kjenne på stress, som for den som er utbrent.