En av de vanligste kildene til stress

Psykososialt stress

En av de vanligste kildene til stress i dag er psykososialt stress. Psykososialt stress refererer til det stresset som oppstår oss mennesker imellom. 

Eksempler på psykososialt stress kan være en skarp epost fra en bekjent, en uhøflig medtraffikant på vei til jobb eller en krevende sjef. Det kan også være et barn som nekter å gå i barnehagen. Den emosjonelle hjernen vår vil i alle disse situasjonene trolig oppfatte fare, og sette i gang stressresponsen. 

Psykososialt stress oppfattes av den emosjonelle hjernen din, og setter i gang samme respons  i kroppen som et møte med en tiger ville gjort (selv om graden på responsen nok er høyere i situasjonen med tigeren). 

Den emosjonelle hjernen din er lokalisert nær midten av hjernen, i et område vi kaller de limbiske strukturer. Hos noen av oss er dette område mer aktivt enn hos andre. Man kan faktisk se fysiske forskjeller på bilder av hjernen. Området som er ansvarlig for å bremse den emosjonelle hjernen og stressresponsen den setter i gang kalles frontallappene. Disse finner du rett bak pannen din. Prosessen med å bremse og roe den emosjonelle hjernen kalles gjerne følelsesregulering. 

Har vi en overaktiv emosjonell hjerne og i tillegg har vansker med å roe oss ned og hente oss inn igjen kan det raskt bli en stor belastning for kroppen.  

Kronisk stress

Ved kronisk stress (høyt stress som har vart over tid) kan man se flere endringer i hjernen. En av endringene er at senteret for frykt i den emosjonelle hjernen vokser. Det er dette området som er avsvarlig for å sette i gang stressresponsen. En annen endring som skjer er at frontallappene som hjelper med å roe ned følelser begynner å fungere dårligere. Hjernecellene i dette området kommuniserer ikke lenger like godt sammen, nye forbindelser blir ikke dannet like effektivt og tilvekst av nye hjerneceller bremses.

Konsekvensen av disse endringene er at stressresponsen trigges lettere og man blir dårligere på å bremse stresset i kroppen og hente seg inn igjen. Man får altså en lavere stresståleranse jo mer syk man blir fra stress. Det er ikke uvanlig å høre fra mennesker som har gått lenge med stress at de det føles som at de ikke lenger tåler selv de minste stressorer. 

God følelsesregulering

En av de viktigste bufferene vi har mot psykososialt stress er god følelsesergulering. Det vil si hvor effektivt vi klarer å roe ned egne følelser, og dermed roe ned eget indre stress. Når vi ikke er rammet av kronisk stress eller utbrenthet tåler vi en god del både stress og følelser, og det er viktig å understreke at det ikke handler om å undertrykke ubehagelige følelser, men lære hvordan vi kan unngå å bli sittende fast i dem for lenge. 

Det finnes mange veier til god følelsesregulering, og jeg har listet tre av dem nedenfor:

1. Meditasjon. 

Personer som praktiserer mindfulness meditasjon har en større evne til å snu fokus og se sine egne tanker og følelser utenfra. Meditasjon styrker frontallappene og roer nervesystemet slik at terskelen for å trigge stressresponsen blir høyere.

2. Kognitiv revurdering

Kognitiv revurdering går ut på å endre hvordan man ser på situasjoner. Denne teknikken har blitt funnet nyttig for å roe stressresponsen i situasjoner med psykososialt stress. Detaljer rundt hvordan du utfører kognitiv revurdering finner du her. 

3. Pust

Mens kognitiv revurdering adresserer stressresponsen ovenfra og ned (fra den bevisste og logiske tenkehjernen vår - til kroppen), kan bruken av pust påvirke stressresponsen nedenfra og opp. Ved å roe kroppen med å bruke pusten vil men også roe tankene og fremme logisk tenking og aktivitet i frontallappene. Jeg har skrevet en egen bloggpost om bruken av pust for å roe kroppen her.